To løyperekorder og utdrikningslag i Trysil:)

Småtamt forsøk på å kjøre på bakhjulet over mål i Topprittet (Foto Olve Norderhaug)

Ei begivenhetsrik uke og helg nærmer seg slutten. Slitsomt, men mye moro og:)

Fra søndag til torsdag var jeg på jobb som trener for Nord-Østerdal unge lovende skiskyttere. Forflytningssamling sto på programmet. Vi (de) sveipet over de høyeste fjelltoppene i regionen, og fikk virkelig prøvd seg litt. For meg selv ble det nok mest bilkjøring, men det er slik det skal være. Rakk å være såpass mye ute og stresse så mye at forkjølelsen kom snikende.

På vei ned til Trysil for sykkelritt og utdrikningslag fredag ble jeg utrolig sår i halsen. Vurderte å snu halvveis, men etter å ha tenkt litt, slo det meg at kroppen som oftest funker den første dagen av en forkjølelse. Bestemte  meg for å gi litt f..., og kjøre Topprittet. Så fikk resten av helga bli som den ville bli.
Topprittet i Trysil går fra sentrum og opp til toppen av Trysilfjellet. 13 km og 900 høydemeter. Eirik og jeg stilte på startstreken. Jeg brukte 44:08, og satte løyperekord med ca 3 minutter. Eirik ble nr 3, rett bak andreplassen. Kroppen funket merkelig nok bra, og jeg kjørte sånn passe kontrollert opp, uten å gå helt i kjelleren. Rulla ned og koste oss i hotellrestauranten med en pizza. Tenkte vel at nå blir morgendagen i senga...

Lørdag morgen var jeg minst like sår i halsen, og snørrete i tillegg. Men kroppen ellers virket ok. Etter en del år med trening kjenner jeg beina mine såpass godt at jeg kan si mye om tilstanden bare ved å gå opp trappa. Bestemte meg nok en gang for å gi litt f... og kjøre ritt. Vanligvis ville jeg tenkt at dette var galskap, og dratt hjem. Men ettersom det var 20 varmegrader og vi hadde betalt for hele helga, satte jeg meg på sykkelen. Anders har etter Bukkerittet forrige helg slitt med mageproblemer og sprutbæsj. Men også han bestemte seg for å stille til start. Vi var derfor to stk halvskrale fra laget som stilte til start.
Nok en gang viste det seg at kroppen funket. Etter en rolig start med kjøring i stort felt, satte Anders fart i en slak grusbakke, og jeg fortsatte kjøret over toppen. Vi ble fort 5 stk i en tetgruppe. Bekkemoen og Lien datt av i den bratte kneika før første terrengparti. Lierhagen, Anders og jeg ble sittende i teten og banket på videre. Trioen samarbeidet godt, og vi følte oss etter hvert trygge på at ingen ville ta oss igjen. Lierhagen hadde valgt stiv gaffel for dagen, og det ble hans bane. Skjønner ikke helt hvorfor folk velger det ... I den herlige nedkjøringen mot Jordet røk Lierhagen på en punktering, og var ute av det. Anders og jeg jobbet som alltid godt sammen, og skjønte vi ville komme først til mål. Da det var 5 km igjen foreslo jeg at vi skulle dele seieren, evt at Anders fikk prøve seg om han ville. Skjønte at jeg ikke hadde krefter til å kjøre fra. Anders svarte at delt seier var helt greit. Vi rullet derfor sammen over mål til delt seier. Helt greit:)

Dobbeltseier til Helios DBS, og snuten vel i mål og overrasket med utdrikningslag

  Som den betrodde mannen han er, har Anders fått oppdraget med å være forlover for kompis Lars Andreas Kvisle. Planen var derfor at "snuten" skulle overraskes med utdrikningslag etter rittet. Stig Erik, en annen kompis, hadde hele våren jobbet med å motivere Lars Andreas til å stille i rittet.
Derfor bar det rett fra premieutdeling, via pizzalunsj og ut i bushen for aktiviteter som paintball, stampbading og grilling. Godt lag som endte i en real runde på Trysils eneste åpne bule.

Grilling og läsk ved Trysilelva

Snuten overlevde kvelden, og etter en god hotellfrokost rullet vi hjem til Tynset.