onsdag 19. juni 2013

Trans Østerdalen 2013; et tilbakeblikk:)

Trans Østerdalen 2013 endte med firedobbelt seier for Helios DBS Racing Team. (Foto: Østlendingen)

Trans Østerdalen 2013 er historie. Det endte som man ser på bilde over med fire ryttere fra Helios DBS Racing Team øverst på resultatlista. Litt tynt startfelt, men godt kjørt av laget er vel den kjappe oppsummeringen. Taktikken vår fungerte, og vi spilte på den helt til den siste stigningen.


Første etappe hadde start og mål på Tynset.  Løypa var 55 km lang. Runden gikk via Vidsyn opp til Moanlangsetran, over til Lonåsen, videre til Sparsjøvollan og Savalen, for så å ende på Tynset igjen.
Vi hadde bestemt oss for å sende Anders i vei i første bakken. Jeg satt i feltet og trenerte alle forsøk på organisering. Tor Halvor klemte til i terrengpartiet fra Sparsjøvollen, og kom opp til Anders. Jeg bestemte meg etter hvert for å bli igjen i feltet og roe ned farten der. Gutta i front kjørte godt og holdt unna. Jeg rykket på Kjærlighetsstien og ble nr 3. Eirik spurtet bra i feltet, og unngikk med et nødskrik en klønete velt med ryttere fra Solør CK.

Jeg kjørte med kamera på styret. Video fra første etappe:
http://www.retten.no/lokal_sport/article6710610.ece 

Stien mellom Sparsjøvollan og Savalen. (Foto Per Roger Bekken)



Andre etappe hadde start på Tynset, gikk via Aumdalen, Værådalen, Finstad, Elvål, Åkre og over Morakjølen til Koppang. Ca 100 km. På grunn av flomherjinger ble løypa over Fonnåsfjellet kuttet ut. Utrolig synd, da dette partiet er det som virkelig gjør denne etappen spektakulær. Dagens etappe ble da en transportetappe fram til Åkre, hvor alle eliterytterene var samlet. Relativt kjedelig egentlig.
Eirik i front av feltet. Tronfjellet i bakgrunnen. (Foto: Per Roger Bekken)

Fra Åkre og opp bakkene mot Morakjølen satte Anders fart, og når Tor Halvor og jeg overtok datt en etter en av lasset. Vi ble etter hvert en gruppe på fire, og deretter tre da Joakim Vika dessverre fikk kjenning med hjerteflimmer. Ander og Tor Halvor kjørte først ned mot mål, mens jeg skrudde på kameraet og filmet litt igjen. Eirik kjørte som en demon ned grusveiene og var like bak oss i mål. God moral på den gutten:) Fire Helios DBS ryttere først i mål.

Blide gutter etter målgang på Koppang. (Foto: Østlendingen)

Film fra dag to: http://www.retten.no/lokal_sport/article6712067.ece



Den tredje og siste etappen var regnet som den tøffeste, og den som virkelig skulle skille. 100 km, med start på Koppang. Over Morakjølen til Åkrestrømmen, opp Misterlia og bort til Elvbrua. Nedover til Elvdalen, en runde der, opp på østsida over Kvitvorda og ned i mål i Engerdal. Fire bra stigninger, og noen artige terrengpartier.
Personlig hadde jeg ikke så mye å kjøre for, men var bestemt på at laget skulle tapetisere pallen i sammendraget. Elitegruppa hang greit sammen helt til Elvdalen, med unntak av Kjell Arlid Lierhagen, som bestemte seg for en liten bonusrunde nedom Åkre. Akkurat DET skiltet var lett å se Kjell Arild;)
Doktor Bjørnstad Tuveng og jeg tauet opp Misterlia. (Foto: Per Roger Bekken)


I Elvdalen satte Anders fart, og feltet ble litt tynnere. Jeg hadde nok med å henge på. Etter å ha kjørt runden i Elvdalen klatret vi opp på østsida av dalen. Veien gikk etter hvert over i et langt terrengparti. Her satte doktor BT farten. Også her var det jeg som slet for å henge på. Junior fikk etter hvert nok, og måtte gi ei luke. Skjønte etter hvert at nå kjørte også Helios DBS mot hverandre. Doktoren ville teste Anders.  Ute på grusveien igjen opp mot Kvitvorda legger plutselig Anders inn et rykk. Han vil nok gjerne vinne dette rittet. Doktoren prøver å tette luka. Vika og Bekkemoen slipper. Etter å ha tenkt meg litt om legger også jeg i vei etter. Tauer doktoren opp til Anders. Gutta innser vel etter hvert at vi blir sammen ned til mål i dag og. Etter å ha ledet an ned bakkene mot mål legger jeg meg bak for å filme. Det brygger opp til en liten spurt. Ut på bortere langside glepper jeg ut av pedalen og er ute. Anders ruller i mål foran Tor Halvor og meg. Junior kjører som i går hasardiøst ned bakkene og blir nr 5, men tidsnok til at det blir firedobbelt Helios DBS Racing Team i sammendraget:)

Alltid like artig med beinskrens junior:) (Foto: Per Roger Bekken)

Noen dager etter rittet er fremdeles beina litt småstinne. Men jeg sitter igjen med noen fine minner, og ei bra treningshelg. I og med at jeg ikke orket å ta igjen Anders og Tor Halvor på første etappe sank motivasjonen min litt. De to siste etappene ble mest for å hjelpe laget og for å trene.
 I tillegg til at det ble storeslem for laget vårt, synes jeg avslutningen på siste etappe var høydepunktet. Lang motbakke, med innlagt 6 km terrengparti, og som endte på et platå oppå snaufjellet, var spektakulært, rått og hardt. Da vi i tillegg klarte å kjøre hele stigningen hardt, var det tilfredsstillende å komme på toppen og se utover Engerdalen. Et annet høydepunkt var Anders sitt brudd på første etappe. Gutten er i form, og det krever sin mann å kjøre 50 km i brudd slik han gjorde første dagen. Doktoren viste også prov på god form, og Eirik viste stor moral og gryende form med å kjøre hardt og fort etter at han ble litt hektet av på dag to og tre.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar