Det nærmer seg jul. Jevnt over minimum 20 pingviner på stokken her på Tynset i det siste. Og heller labert skiføre. Begge deler har i og for seg negativ innvirkning på trening og humør generelt.
Men en utrolig seig (og kronisk) bihulebetennelse er vel det som for meg virkelig har satt en stopper for trening og utvikling i det siste. Har nå hanglet i 2-3 uker. Er derimot på bedringens vei, og håper ting skal rulle litt i gang igjen denne uka.
Som idrettsutøver lever og ånder man for å måle seg og konkurrere mot andre. Når man har problemer og er hemmet på et eller annet vis, og ikke kan trene, er det lett å bli distrahert av andre utøvere. Folk skryter hemningsløst av utallige treningstimer og watt, jeg gjør det sjøl med jevne mellomrom. Og det er lett å tenke at man blir hengende langt bak om man ikke trener like mye som dem. Da er det viktig å ikke la seg distrahere!
Det er ingen vits for meg å tøye grensene for hva som går helsemessig nå før jul. Det viktigste er å bli ordentlig frisk, slik at jeg kan trene bra etter jul. Drar jeg med meg sjukdom inn i treningssamlingene etter jul, får jeg dårig utbytte av dem. Så får de andre gjøre som de vil. Finnes vel en god del eksempler på ryttere som er kongen av Mallorca i desember og januar. Mens de viktige rittene ikke er før i juni. Og da ligger formen igjen på Mallorca;)
Selv om det er surt å ikke kunne trene og bli så god som man vil akkurat her og nå, tror jeg det er viktig for mange å roe ned når et problem oppstår. "Det er ikke de treningstimene man går glipp av når man er sjuk som gjør deg god, det er de timene man får til når man er frisk". -Dagens visdomsord fra en utålmodig sjel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar