søndag 11. mai 2014

Norgescupåpning: 4.plass!

Spurt om 4.plassen opp Sarons Dal mot Ole Hem. Sjelden spurtseier:)
NC 1 maraton "Å i Heiane
Tid: 2.58.58
4.pl, ca 9 min bak Carl Fredrik Hagen



Norgescupstarten var i år tilbake på sørlandet. Det betydde for meg en 624 km lang biltur fra Tynset. Torsdag ble derfor brukt til å kjøre bil. Kort sagt...
Fredag kom etterhvert Anders og Eirik nedover, og vi fikk etterhvert rota oss ut på en løypegjennomkjøring.
Litt sugende forhold etter fire dager med regn bar bud om at det skulle  bli et sugende ritt. Kjente det allerede under gjennomkjøringa.

Å i Heiane, som rittet heter, har noen kritiske faser for å lykkes. Og jeg kan med en gang si at jeg mislyktes i disse fasene. Etter en lett start hvor alt for mange henger på og skal trykke seg fram, kommer det rett før første stigning en singletrack. Jeg gjorde i år som for to år siden den feilen at jeg kom som nr 20 inn på denne stien. Da ble avstanden opp til teten fort 30 sekunder, og de klarte jeg aldri å ta inn. Selvfølgelig min egen feil at jeg kom så sent inn på stien. Blir litt redd og reservert i store felt. Vet det er mange som kjører over evne i  lett terreng i starten av ritt, og er redd disse skal velte og ødelegge for meg. Neste gang skal jeg sitte helt i front, om jeg så må bruke alle kreftene jeg har første mila...
Etter å ha prøvd å jage inn teten ei stund måtte jeg pent finne meg i å kjøre med gruppe to. Denne gruppa besto av ryttere som falt av teten, eller som meg hadde kjørt max for å ta igjen teten. Farten på det lange grusstrekket etter første langing ble derfor så som så.
Inn i de tunge tekniske partiene etter grusen er det stort sett individuell jobbing og kapasitet som teller.Det ble derfor etterhvert god spredning av rytterne. Øyvind Bjerkseth, Ole Hem og jeg jaktet hverandre mot slutten, og det endte i "spurtoppgjør" opp "Sarons Dal". Dette er ei kneik på 150 meter, med kanskje 30 meter høydestigning. Mål på toppen etter 150 meter flate. Vanligvis er jeg ingen spurter, men det blir noe annet etter tre timer terrengkjøring. Klarte å dra i land 4.plassen etter en spurt som sikkert så ut som den gikk i slow motion.
Eirik ble nr 17 og Anders nr 24. Eirik var tålelig fornøyd. Han har helt klart tatt store skritt framover fra i fjor. Maraton terrengsykling krever hard trening over tid, så Eirik kommer etterhvert. Anders lå bra an fram til en liten feilnavigering førte ham ut på en individuell treningstur. Det må nevnes at Anders gjorde noen små hjelperytteroppgaver for meg, blant annet at han spurtet opp og ga meg drikkeflaska si da han så jeg mistet min flaske. Ikke alle i norgesmestertrøye som gjør det. Så får jeg prøve å betale tilbake med noen meter i front av feltet på de rittene vår regjerende norgesmester satser hardest mot. Disse rittene kommer først i august:)

Å i Heiane er som regel et meget bra arrangement. Trivelige arrangører og en super løype. I år var det likevel litt å sette fingeren på. Startordningen gjorde at det ble mange mosjonister som blandet seg inn i elitefeltet og lagde luker. I tillegg var det mye møtende trafikk ut fra start, og de som lå bak i feltet brukte i alt for stor grad feil felt til å blenge seg fram.
Merkingen på slutten kunne vært noe bedre. Ut fra loggene på nettstedet strava, og kommunikasjon med andre ryttere, ser jeg faktisk at ikke alle av de tre første rytterne kjørte hele den opprinnelige traseen inn til mål. Den opprinnelige fjerdemannen i mål viste det seg også at hadde tatt en snarvei mot slutten. Han ble plassert lenger ned på lista. Burde det fra dommerens side vises til noen klare regler som underbygger at resultatlista ble som den ble?

tirsdag 6. mai 2014

Godkjent sesongstart:)

Carl Fredrik Hagen nr 1, jeg nr 2 og Erik Kay nr 3 i Helgøyatråkket

Sesongen er i gang. Jeg har nå kjørt fire ritt på to helger. Av diverse årsaker kan jeg vel bare si meg fornøyd med ett av dem; nemlig Helgøyatråkket. Men formen er på tur, og de tre andre rittene har kun vært trening.

Forrige helg kjørte Eirik og jeg norgescup i rundbane på Darbu. Vi har selvfølgelig ikke noen sjanse på topplasseringer, men fikk fine teknikk- og kapasitetsøkter. Vi ønsker å kjøre som de beste maratonrytterne i terrenget, og da må vi trene terreng. Enkelt og greit.
Slalom mellom trærne i barnehagen på Darbu


Sist lørdag gikk Helgøyatråkket av stabelen. Jeg kjente utover uka at overskuddet kom krypende. Faktisk første gang på mange uker at jeg har følt det sånn. Derfor kjente jeg meg klar for å ta i litt.
Farten ut fra start var ikke helt vanvittig. Det passer meg bra. Jeg er en litt slow starter. Carl Fredrik Hagen fikk tidlig en luke som ingen klarte å tette. Bak han ble Manengen og Kay liggende, med Andersen, Bersvenn Støen og meg jaktende. Helgøyatråkket har mange bratte kneiker og motbakker, så jeg visste det ville lønne seg å spare litt krefter. Med jevn og god kjøring datt etterhvert Martin Andersen av hjulet mitt, og Manengen og Kay ble innhentet. Bersvenn var sterk og hang på hjul, men kjørte dessverre etterhvert på en stein og måtte bryte med et åttetallsformet forhjul. Synd, for Bersvend var supersterk! Over Ekstoppen siste gang holdt jeg Manengen bak, og Kay fikk bare ei lita luke nedover de tekniske stiene. Hentet Kay inn mot stadion, og tråkket litt i fra inne på gressletta og passerte fornøyd målstreken som nr to. Ingen ting å gjøre med Hagen som vant, men beviste for meg selv at jeg kan hamle opp med de fleste. Anders ble nr 10 og Eirik nr 15. Det er bra prestasjoner av gutta som har sin styrke på den flate grusen. Tror begge har hevet kapasiteten et lite hakk fra i fjor.



Søndag var det JH-rittet som sto for tur. Kjapp trill i medvinden ned til Braskreid. Der ble jeg innblandet i en velt. Planta skoen fint i brystkassa på en stakkars medsyklist, og måtte sjekke hans status samt rette opp styret før jeg kunne sykle videre. Kjørte 375w i en halvtime, men tok likevel ikke igjen feltet. Det ble derfor en halvrolig tur tilbake i motvinden. Pent lite motivert for å presse meg noe nevneverdig. Men fikk rulla litt i felt i høy fart, og kjørt en halvtime på nesten full gass. Oppdrag utført.

Til helga er det første runden i norgescupen i maraton, vår disiplin. Håper formen stiger enda noen hakk, så skal det bli vanskelig å bli kvitt meg;)

lørdag 19. april 2014

Siste samling før sesongstart. Nå begynner det:)






Det er snart tid for avreise her fra charterøya Gran Canaria. Påskeuka har blitt tilbragt på sykkelsetet og ved solsengene. Påske uten snø, appelsin og kvikkunsj er noe uvant, men har da hatt det fint her også. Denne gangen sammen med min samboer Rita. Ettersom hun har vært med, har vi gått litt opp på reisestandarden. H10 på Meloneraskysten var turens residens. Fint hotell og ikke så mange feite, ekle briter og tyskere. Setter egentlig ganske stor pris på småting som ferskpresset juice og god kaffe. Men blir uansett godt å komme hjem og lage sin egen havregrøt av Helios store havregryn:)

Denne samlinga har vært årets hardeste. Ikke i antall timer, men i total belastning. Har kjørt 3 hardøkter med lang varighet i løpet av ei uke. Dette for å trene spesifikt mot maratonrittene. Totalt 28 timer trening på ei uke. Derfor er beina rimelig nedkjørte her jeg sitter nå.
Jeg har for første gang hatt med terrengsykkel til charterparadis. Etter tips fra trønderbataljonen v/ Ola og Henrik tenkte jeg at det måtte prøves. Og jeg ble ikke skuffet. Veiene og stiene opp fra Puerto Rico og området rundt var meget bra. Mye stein, men knusktørt. Kunne faktisk kjøre langtur nesten bare på grus og sti. Fant også noen utrolige flytstier ned igjen mot havet. Så for den som vil trene på terrengsykkel vinterstid er faktisk dette et bra alternativ. Har hatt med slicks til terrengsykkelen og kjørt halvparten av øktene på vei. Dette for å få mer fart og lettere belastning. Egentlig ganske artig å fyke fra ræææserkongene mellom Meloneras og Puerto Rico:)


Kommende helg er det sesongstart for min del. Norgescup XC på Fiskum. Gleder meg skikkelig til å komme i gang nå. Skal kjøre en del korte ritt nå i starten for å få inn teknikk og konkurransefart. Første store maratonritt er norgescup på Birkeland 10. mai.


Hei fra Charter-Svein


søndag 30. mars 2014

Ferdig med 3. kapasitetsbolk. Det blir watt:)

Ræææsertur 5.mars er uvanlig på Tynset...!

Teamet ute og lufter flaggtrøya

Fantastisk vær og skiføre om dagen. Det veksles mellom hjul og planker

Etter turen til Torrevieja var det klart for sesongens tredje kapasitetsbolk. 2 uker med tilsammen 6 hardøkter. Alle i sone 4. Jeg har etterhvert fått innarbeidet mønsteret. Personlig synes jeg det er godt å ha en plan å gå til. Det er lettere å motivere seg til å ta ordentlig i når man vet hva som kommer.

Perioden ble gjennomført slik:
1.økt: 3*9 minutter motbakke opp Fådalen. Landeveissykkel. Intensitet sone 4+.  9min10sek som beste tid.
2.økt: Distanse Shell Alvdal-Rådhuset Tynset, østsida. Landevei. Intensitet sone 4. Tid 34.30. Snittwatt 369.
3.økt: 8-6-4-2-6-4 min drag opp Fådalen. Terrengsykkel. Intensitet 4-5.
4.økt: 6*6 min drag motbakke/kupert lysløypa. Skøyting. Intensitet 4.
5.økt: 3*11.30 min drag opp Grefsenkollen. Terrengsykkel. Intensitet 4.
6.økt: 4*11 min drag opp Grefsenkollen + 30min lagtempo Maridalen. Terrengsykkel. Intensitet 4.

Øktene viser framgang og jeg er ok fornøyd med ståa. Tror jeg flytter maksfarten litt i riktig retning. 6. økt i perioden ble gjennomført sammen med gutta på teamet og noen til. Her fikk vi bekreftet at også laget som helhet stadig utvikler seg og flytter fartsgrensene. Nykommer Støen viser gode takter. Det blir en spennende sommer:)
Utenom hardøktene har jeg variert mellom sykkelturer på vei og fine skiturer. Nydelig vær og føre skaper rammer for skikkelige trivselsturer på fjellet. Selv om det er sykling jeg trener for, gir det meg mye å få til en del skiøkter i finværet. Relativt mye skitrening har gjort at jeg ikke har prioritert basis styrke for overkropp særlig mye. Mulig jeg må oppjustere denne når snøen nå etterhvert forsvinner.
Til helga er det ny samling med brorparten av Helios DBS Racing Team i Oslo. Støen har øktplan klar, og da blir det vel som vanlig en massakre av ei hardøkt. Det er bare å bli med for den som vil:)

tirsdag 4. mars 2014

Oppsumering fra Torrevieja



Vel hjemme og rett inn i nye elementer. Fra sykkelsamling i Torrevieja gikk turen nesten rett til snøhuletur i Familiegropa. Beina var ganske stinne etter 9 dager med mengde på vei og sti. Det gjør derfor godt med litt graving av snøhuler og skigåing utenfor oppkjørt løype. Dette er den morsomme versjonen av basistrening:)

Samlinga i Torrevieja ble en god bolk mengdetrening. Jeg har valgt å prioritere timer på sykkelen og timer på terskel på samlingene. Dette på grunn av at det er mye lettere å være ute i fem timer i femten plussgrader enn i femten minusgrader. Så trener jeg heller hardere økter hjemme på rulla og skøyteskiene fram til
gradestokken viser plussgrader her på Tynset.
På denne samlinga kjørte jeg terrengsykkel. Ca 50/50 med slicks på asfalt og vanlige terrengdekk i terrenget. Ved å kjøre langturer med stor andel av sti blir belastningen høy, og jeg måtte roe litt ned på antall timer i forhold til planen. Men tror jeg fikk stort teknisk utbytte av terrengøktene. Terrenget var såpass flatt at jeg fikk kjørt en del i høy fart, dvs flytstier. Tok faktisk en KOM i et stiparti i nedoverbakke hvor det nylig ble arrangert et enduroritt:)
Planen var å kjøre 3 terskeløkter med ca 60 min dragtid på hver. Det ble bare 2 på grunn av en liten forkjølelse. En i motbakke på slicks, og en i noen supre merkede terrengrunder jeg oppdaget.
Totalt 33 timer, 4 turer på landevei, 5 turer i terrenget og 2 terskeløkter.

Etter et par dager ute i snøen og noen lette treningsdager er jeg til helga klar for treningsårets tredje bolk med høyintensitetstrening. 6 hardøkter i sone 4 i løpet av 14 dager. De første blir intervallpregede, mens de siste blir mer kontinuerlige økter med hard avslutning. En av de siste øktene blir en spesifikk NM-økt, hvor jeg kjører 2-2,5 timer moderat, og deretter 1 time hardt med motbakke til slutt. Årets NM går på Kvamsfjellet. Løypa svinger ned i Gudbrandsdalen, før den går opp på fjellet igjen mot slutten. Det vil si at man får over en time med hard jobbing i nærmest kontinuerlig stigning til slutt. Jeg ønsker derfor å trene på akkurat dette, for å være godt forberedt til sommerens store mål. Kommer til å kjøre ei slik økt ca hver tredje uke, og utvide økta i omfang litt utover våren.


tirsdag 25. februar 2014

Bilder fra Torrevieja


Ikke så mange som har Kjell Sykkel og Sport på bilen her..
Elisabeth Sveum med som guide på første tur

Holdt på å havne i hølet...


Flytsti:)

Liten pumptrack ved enden av naturparken rett bak huset
Av og til(?) må det fylles på med litt cola;)


Lactatmåling på tirsdagens motbakkeintervall. Akkurat innafor:)

Pause og beinstrekk

mandag 24. februar 2014

Cruiser stier i Torrevieja:)



Jeg er nå på sesongens andre sykkelsamling i sydligere strøk. Denne gangen er det Torrevieja ved Alicante som har meg og min DBS Core TT på besøk.
Da jeg fant ut at Anne og Kjell Storerud som har drevet Kjell Sykkel og Sport i Brumunddal nå driver med overnatting og sykkelturisme i Torrevieja, ville jeg prøve stedet. Se www.alicantebikehire.com for info om deres virksomhet. Er innlosjert hos naboen, da det var fullt hos Kjell. Ottestad SK hadde også tenkt samme tanke som meg, det er de som bor hos Kjell. Her er det super service og bevertning, og huset er også topp. Lettvint og god løsning for meg da jeg er alene på tur:)


På denne samlingen har jeg med terrengsykkelen. Både terrengdekk og slicks for landeveiskjøring. Samlingsplanen inneholder både langturer og intervalløkter i terrenget og på veien. Det viktigste er å få kjørt seg litt inn på terrengsykkelen. Ikke å lett å trene teknikk på Tynset om dagen.
Rett bak boligområdet her er det en naturpark med utrolig mange stier på kryss og tvers. Kjempefint område for å cruise litt. Og på andre siden av saltsjøen, en halvtimes sykling unna, er det store områder å utforske stier på. I dag har jeg kjørt i overkant av 4 timer terreng. For å få utforsket området kjørte jeg av og til på de samme stiene, men regner med at ut fra dagens gjennomkjørte materiale kan jeg lage en stirunde som tar oppimot 2 timer:)
Veiene i nærområdet er ganske flate. En må sykle et stykke avgårde for å komme til de virkelig lange bakkene. For min del er det greit at "landeveis"turene er ganske lette. Terrengturene tar en del på beina, så viktig å ikke kjøre seg helt i senk. I mårrå står første intervalløkta for tur. 5*10 min sone 3 i motbakke på slicks. Må vel utfordre landeveisgutta på noen KOM'er på strava..






torsdag 23. januar 2014

8*4 minutter i dag. James Watt om dagen...



Økt nr 3 i kapasitetsbolken gjennomført. 8*4 minutters drag i sine 4(+), 2 minutters pause. 313w-333w-353w-352w-357w-371w-355w-344w. Ikke helt supert trøkk, men det kommer seg. Det sitter litt i hodet at jeg ikke tørr å pushe watt. Må bare tørre å utfordre litt mer. Har ennå ikke møtt veggen.. Etter hvert har jeg tenkt å kjøre noen økter med enda kortere drag, for å trene på rykk og fartsøkninger. Men føler jeg må jobbe litt med trøkket på de mellomlange dragene først.
Har i det siste lest en del om wattbasert trening. Ganske mye om og men, og mange vil ikke relatere det til puls og lactat. Dette er derimot viktige parametere for meg som terrengsyklist. Wattproduksjonen i terrengsykling vil ofte være så ujevn at wattmåling i en del tilfeller vil være mindre relevant mener jeg. Men når det er sagt har jeg tenkt å bruke noen av prinsippene for wattbasert trening i rullehardøktene utover:)

tirsdag 21. januar 2014

Årets første test ga ok svar:)

Ordentlig vinter og kaldt på Tynset. Eventyrstemning nede i skogen

Jeg har denne sesongen bestemt meg for å bolklegge treningen litt. Ikke noe vanvittig bolklegging, men mer en variasjon av input både for bein og hode. Jeg tror variasjon i treningsarbeidet skaper framgang. Og foreløpig har det gjort at jeg gleder meg til intervalløktene:)
Systemet er enkelt forklart slik at jeg ca hver femte uke kjører en bolk med sone 4 intervaller. Ca 5-6 hardøkter fordelt på 11-12 dager. I mellom disse periodene fyller jeg på med mengdetrening. Hardøktene er hovedsakelig på sykkel, men kjører nå midt på vinteren gjerne halvparten av hardøktene på ski. Da helst skøyting. Totalt skal jeg ha 5 slike perioder.


Hardøktperiode nr 2 er i gang. Startet søndag med 5*6,30min drag på skøyteskiene, teamdoktoren var hare. Det ble ei tøff økt hvor vi virkelig fikk kjørt oss. Selv om doktoren lekte med meg, hørte jeg noe snakk om å spy da vi var ferdige med siste drag...
I dag har jeg kjørt økt nr 2 i perioden. 40 minutter kontinuerlig kjøring på rulle, med måling av gjennomsnittlig wattproduksjon. Økta ble bra, og resultatet ble 334w i snitt, målt med powertap watthjul. Fordelt på mine 74,5 kg blir det tilnærmet 4,5w pr kg kroppsvekt. Ikke noe skremmende resultat i seg selv. Men ut fra erfaring "stjeler" rulla ca 10% effekt i forhold til å sykle ute. Så selve resultat ser nok en del bedre ut da. Det viktigste for meg er imidlertid at jeg føler det er trøkk i beina, og at jeg klarer å presse meg bra. Legger derfor ikke all verden i wattallet, men sammenligner med mine tidligere resultater på samme rigg (egen rulle, DBS landeveissykkel og bakhjul med powertap wattnav).

søndag 12. januar 2014

Ferdig med ei uke på Tenerife. Ny timerekord:)



Beina høyt og kaffekoppen i hånda. Det nærmer seg avreise fra sesongens første chartertur. Antakelig litt mindre bakfull enn de andre charterturistene som skal dra i dag, men like sliten.
Etter en del turer til Grand Canaria de siste årene ble det i år Tenerife i januar, sammen med mitt gamle lag Hedmark Terrengsykkel. Fin gjeng å være på tur med:)
Tenerife er vel stort sett det samme som Grand Canaria. Sol, bakker, og gamliser. Men synes Tenerife har lengre bakker, og enda mindre flatt terreng.  Mulighetene for runder er kanskje litt dårligere enn på naboøya i øst. Positivt med mindre fulle, feite og bråkete tyskere og briter. Har bodd på Playa Las Americas, Compostela club, og hatt det helt ok.
Høydepunktet med denne plassen var vel friidrettsdamene fra Trøndelag, med Rakel Nordtømme som en av utøverne.

Treningsmessig har jeg hatt mengde som utgangspunkt. Laaaange turer med mange høydemeter. De to lengste ble på litt i overkant av 7 timer, med opp mot 4000 høydemeter. Da går dagen...
Det er viktig for meg å bryte opp langturmønsteret med et par intervalløkter. Har lite tro på å kjøre dag etter dag i samme dur. Gjennomførte derfor en 11 km lang motbakketest sammen med Hedmark Terreng. Etter å ha dratt de første 20 minuttene, fikk jeg deng på de siste 10. Ikke annet å vente kanskje. Det er lett å ligge bak på landeveissykkel. Men fikk ei kjempefin økt med god matching.
I tillegg til testen kjørte jeg ei sone 3 økt på 2*20 min i motbakke. Selv om det var samlingan siste økt hadde jeg ok trøkk. Har aldri kjent meg såpass fresh på slutten av ei mengdesamling før. Tror jeg har tatt noen steg i riktig retning mtp å tåle lengre turer og tøffere økter.
Totalt ble det 35 timer trening fordelt på 7 dager. Rekord for min del, uten at det i seg selv er spesielt imponerende. Jeg tror dette er maks av hva man egentlig trenger å trene på ei slik uke. Vi har kjørt rolig, men ikke vært redde for å dra på litt her og der. Da gruppa skjønte hvordan vi skulle samarbeide, ble snittfarten høyere. Uten at det kostet spesielt mye mer. Jeg synes det er viktig å trene i litt hastighet, slik at man er noe i nærheten av samme bevegelsessykluser som i konkurranse. Slik sett er gruppetrening på sykkel glimrende. Man kan kjøre ganske lett, selv i høy hastighet. Så lenge terrenget er flatt, vel å merke.

Etter 4-5 rolige dager begynner nå sesongens andre intervalltreningsperiode. Jeg kjører i år 4 perioder  over ca 2 uker hvor jeg fokuserer på sone 4 økter. Ca 3 økter pr uke. Forholdsvis korte drag, men flere drag pr økt. Tror dette vil gjøre at jeg utvikler litt mere trøkk, og kan øke hastigheten i spesielt halvlange bakker og på flater.



tirsdag 17. desember 2013

Begrepet terskeltrening. En kilde til forvirring?

Denne bloggen ble skrevet for en god stund tilbake. Men temaet dukker stadig opp igjen, og jeg poster den derfor på nytt.

Det er en generell oppfatning at anaerob terskel og "terskeltrening" er viktig for prestasjonen i utholdenhetsidretter. Også i sykling. Alle trener "terskel". Noen trener sånn, andre sånn. Og mange har en menig om denne treningen. Men vet de egentlig hvorfor de trener "terskel"? Og hvordan de gjør det?
Fikk senest i går spørsmålet "skal terskeltrening være så lett? Jeg har nok trent alt for hardt på terskelintervallene mine"

Kjent treningslære definerer anaerob terskel som den høyeste intensiteten hvor det er likhet mellom produksjon og eliminasjon av lactat.
Olympiatoppen definerer sine intensitetsoner i en 5-del skala (8-delt inkl anaerobe soner). Denne skalaen er basert på % av max hjertefrekvens, % av max o2-opptak og lactat. Mange syklister definerer også intensitetssoner i watt. Jeg velger å ta utgangspunkt OLT-skalaen, da det er lettest i forhold til flere ulike bevegelsesformer.
 Sone 3 og 4 er området hvor anaerob terskel ligger. Litt avhengig av treningstilstand, dagsform og et par andre ting.

Terskeltrening foregår både i sone 3 og 4. Men vi trener på to forskjellige ting i de ulike sonene. Det er poenget som glipper for folk. De legger seg godt oppi sone 4, og kjører til de er helt ferdige. Greit nok det, det er god trening, men man trener kanskje ikke på det man skulle trene?


Sone 3:
Hovedmålet med treningen i sone 3 er å utvide tiden utøveren kan arbeide ved anaerob terskel.
82-87% av HFmaks.
Dette tilsvarer omtrent den høyeste hastigheten utøveren kan holde i 1-1,5 time med kontinuerlig belastning, avhengig av treningstilstand. Laktatverdiene vil vanligvis ligge i området 2,5-4,0 mmol×l-1, avhengig av treningstilstand og valg av aktivitetsform.

Sone 4:
Hovedmålet med trening i I-sone 4 er å forbedre prestasjonen (hastigheten) ved anaerob terskel, dvs ”høyreforskyve laktatprofilen”. 
87- 92 % av HFmaks. 
Dette tilsvarer omtrent den høyeste farten en godt utholdenhetstrent person greier å holde i ca 30-60 minutters kontinuerlig arbeid. [Labl-] vil være over AT, og vanligvis ligge i området 4,0 til 6,0 mmol×l-1.


Altså; sone 3 trener vi for å utvikle tida vi kan holde terskelfarten, mens sone 4 trener vi for å øke terskelfarten.
Merk at tidsperspektivene somm er stipulert i teksten over er for godt utholdenhetstrente utøvere. En mosjonist som trener 3-5 ganger i uka må nok kanskje justere ned disse tallene med 30%.

Min erfaring er at den største feilen folk gjør, er å kjøre for hardt, når de mener å kjøre sone 3. De blir helt utmattet etter 30-40 min dragtid, men fortsetter til de har kjørt 60 min dragtid. Farten daler underveis i økta. Restitusjonstida blir utrolig lang. Og tida man klarer å holde terskelfarten blir kanskje kortere på neste økt, fordi man ikke er helt restituert. Her kan det være fint å bruke samme drag hele økta for kontroll. Man treffer på intensiteten så lenge man kjører samme rundetid, uten at pulsen øker særlig utover i økta.
I sone 4 kan utfordringen være å virkelig treffe sona, da den er ganske smal. Det kan ofte gå for fort (sone 5), men det kan også gå for sakte. Viktig å kjenne at en ikke er helt utmattet etter sone 4 økter. Det skal gå fort, men ikke så fort at du kjenner syra stoppe deg.

For den som trener mye, vil det være viktig å være bevisst på hva man ønsker å trene/utvikle, for så å gjøre det riktig. Å skille mellom sone 3 og sone 4, og utføre den ulike treningen riktig, er etter min mening noe av det som skiller de beste og de nest beste. De beste har ofte en feeling, uavhengig av pulsklokker og wattmålere, som gjør at det treffer på øktene de planlegger og gjennomfører. Dette innebærer av og til å klare å holde igjen nok. Både på rolig og hard trening. Og særlig på treningen midt på intensitetsskalaen.De har da et godt utgangspunkt for at også neste økt på programmet skal bli bra.

fredag 6. desember 2013

Forandring fryder! Kombinerer styrke og intervalløkt

 
Screenshot fra forrige ukes intervall på rulla

Jeg er nå kommet godt i gang med treningen fram mot 2014.
Etter en evaluering av sesongen 2013, kom jeg fram til at jeg ville hente fram noen av øktene jeg syntes ga meg mye i 2012. Den gang var jeg med i et testprosjekt, hvor jeg skulle kjøre harde femminutters intervalldrag på rulle et par ganger i uka. Disse hardøktene ga meg etter mitt syn mer enn å sitte og "kose meg" i sone 3. Og jeg fikk mer "Birken-trøkk". Etter å ha blitt inspirert av vår nye lagkamerat og tidligere proffsyklist Bersvenn Støen, fant jeg ut at jeg ville prøve å kombinere de harde rulleintervallene med styrketrening.
Øktene foregår omtrent slik:
- 30 min løp på mølle
- 10 min roergometer eller stakeergometer
- 30 min++ basis- og styrkktrening
- 60 min rulleøkt med +- 30 min dragtid i sone 4

Styrkeøvelsene spesifikt for beina er step-up, utfall på ett bein og tåhev. 10 reps pr bein, max hastighet, vektbelastning 20-30 kg avhengig av dagsform.


Jeg har på ingen måte funnet opp kruttet. Dette er en velkjent type økt i sykkelmiljøet. Men den er ny for meg. Og jeg synes jeg har noe tilbake av å bruke den. Hovedtanken er å implementere den muskulære inputen fra styrkeøvelsene inn i sykkeltråkket. Men en største gevinsten ligger kanskje i at det er en forandring. Jeg tror det er viktig å forandre treningen litt fra år til år. Gi både hodet og musklaturen litt ny input. Nye utfordringer er motiverende. Derfor er bruken av denne økten en av forandringene jeg gjør foran sesongen 2014.

tirsdag 3. desember 2013

Bloggen gjenoppstår!!

Smil og kick-ass holdning er det som skal til:)


Bloggen gjenoppstår!
Etter en lang dvaleperiode fra rundt Birkentider og fram til nå gjenoppstår Nestebys sykkelblogg.

Sesongen 2013 ble for laget avsluttet med et supert NM-gull til Anders Fiskvik. Et strålende punktum for laget Helios DBS Racing Team sin første sesong. Utrolig godt at vi lyktes etter å ha stanga huet litt i veggen hele året:) For meg personlig ble det nedtur i Birken, og en dryg forkjølelse som tvang meg til å avslutte sesongen. Kom aldri helt i form i 2013. Var alt for mye sjuk, og jobba nok litt vel mye med laget vårt.
Etter litt dvaletid er vi nå på gang igjen, både Helios DBS Racing Team og jeg. Like motivert, og med minst like høye ambisjoner. Laget er forsterket, treningen og hverdagssituasjonen justert. Så vil tiden vise om vi kan ta med oss noe gull og glitter hjem til Nord-Østerdalen i 2014.

Framover vil bloggen ha mer fokus på trening igjen, etter å stort sett ha dreid seg om konkurranserapporter i 2013. Håper leserne vil finne våre treningsmetoder, tips og triks interessante;)
Har lagt til Strava-gadget og link til instagram. Er der det skjer;)

Jeg starter treningstrenden med å legge ut en link til en artikkel i Dagens Næringsliv for en tid tilbake. Artikkelen handler om at alle mosjonister og småunger ikke trenger å se på pulsklokka hele tida. Kunne ikke vært mer enig!!

http://www.dn.no/dnaktiv/article2724075.ece

Førjulstips til mosjonisten: Ikke vær redd for å ta i litt. Terskeltrening er for proffene!

søndag 25. august 2013

Birkentips fra 2011. Disse gjelder fortsatt:)



Det er mange som trener og gjør iherdige forberedelser fram mot sesongens høydepunkt nå. Mange som gønner på, og gjør litt for iherdige forberedelser. Her er mitt beste tips til både den aktive og mosjonisten:

-Gjør omtrent som du vanligvis gjør:)

Her er noen andre råd jeg mener er gode å ta med seg:
-Sov omtrent så mye som du pleier de siste nettene.. For mye hvile gjør deg daff.
-Gjør unna alt av mulige forberedelser innen torsdag. Ikke gjør alt fredag.
-Ikke  gå på "kjør deg i senk"-økter helga før for å få superkompensasjon hvis du ikke er meeget godt trent, og har prøvd det før.
-Ikke spis bare "supermat" de siste dagene hvis du ikke er vant til det.
-Ikke prøv ny super sportsernæring i rittet, som du ikke har prøvd før.
-Ikke les deg blind på og nervøs av alle artiklene før Birken. Manengen, Fagerli, Hagen etc har sine  metoder. Du har dine;)
-Aktive bør prøve å holde farten høy opp til Skramstad for å få ei god gruppe, det er relativt mye å tjene på å kjøre på halen med folk som er bedre enn deg.
-Mosjonister bør kjøre sin egen normale fart, og ha igjen litt krutt til siste halvdel.

-Pass på at sykkelen er i orden. Bytt wire, kjede, kassett, dekk og slanger. Men gjør unna alt av deleskifter minst 3 økter før rittet La ting gå seg litt til.
-Ikke juster opp girutvekslingen fra det du er vant til.
-Kjør Continental Race King 2.2


Kunne sikkert ramsa opp flere ting. Men tror jeg fikk fram hovedpoenget. Normal is good enough. Lykke til:)

Bergmannsrittet: Skikkelig kult:)


Bergmannsrittet
34 km
Tid: 1.16.40
1. plass, spurt med Tor Halvor


Skikkelig artig ritt på Røros!
Bergmannsrittet på Røros er nytt av året. Rørosingene har dratt i gang en trippelsatsing med renn, ritt og løp. Selskapet bak arrangementet har til dels profesjonell organisasjon, og det skal være muligheter for at det blir noe av dette. Løypa til rittet hadde de ihvertfall gjort skikkelig kul. Nydelig høstvær ga en super ramme rundt det hele.
Starten var lagt til Nilsenhjørnet i gata. Rolig start med master til vi hadde passert riksveien. Grus de første 7-8 km. Tenkte at det partiet kom til å bli langdrygt, men skjønte at det ledet til noe morsomt. Og ganske riktig. Nydelig høyfjellssti over Skåkåsfjellet. Doktor BT og jeg byttet på å holde farten oppe. Morten Døviken holdt følge til vi var i siste bakken mot toppen av fjellet. Etter dette var det teamsjef og teamlege med/mot hverandre.
Etter en lang nedkjøring havnet vi i Mølmannsdalen. Her var det lagt opp til en rundbane, som for aktive klasser skulle kjøres to ganger. Utrolig artig terreng. Opp og ned, hit og dit. Alt på tørre furumostier. Sjelden jeg har pressa meg så hardt og kost meg så mye samtidig:) Doktoren og jeg byttet på å dra, og kjørte på det vi (i hvertfall jeg) var kar om.
Innerst i rundbanen på andre runde fikk doktoren 10 sek, etter at jeg hadde kløna litt i en bratt grusknekker. Med den konstant høye farten var det vanskelig å ta inn igjen dette, og vi ble liggende og jage med 10 sek mellomrom. Jeg klarte til slutt å ta inn forspranget, etter at doktoren nok hadde slakket litt av på tempoet. Tror han hadde holdt luka om han virkelig hadde villet:)
Ved bowlingen på tur inn mot sentrum foreslo jeg å spurte om seieren. Ante muligheten for å rykke opp fra siste- til nest sisteplass på lagets interne spurtranking. Rulla først inn i gata og tok spurten. Doktoren på hjul inn i mål.

Rittet ble akkurat som planlagt. Ei skikkelig utblåsning og forberedelse til neste helg. Tor Halvors form ser meget god ut mtp Ultrabirken. Den mannen flyter godt i flate terrengpartier. Og gidder aldri å gire ned fra storeskiva, samme hvor bratt det er...
Takk til Bergmannsrittet for ei flott løype, og utrolig kult at dere tør å gå litt utenfor grusveiene. Akkurat en slik motivasjonsboost jeg trengte før grusbankinga neste helg.

Etter rittet var doktoren gira på å tune Ultrabirkformen. Han foreslo derfor en runde til over Skåkåsfjellet. Og når doktoren sier det, så blir det sånn. Vi dro derfor ut og kosa oss en time til i finværet.
Ikke nok med en runde nei..

Døviken og Bjørnstad-Tuveng nyter finværet etter rittet

Team medicals

søndag 18. august 2013

Cykelvasan: Anders i nærheten, jeg lenger unna


Det avgjørende punktet for min del. Klarte ikke holde farten i terrenget

Cykelvasan
90 km
Tid: 2.47.20
16. plass, 4.19 bak vinner Fredrik Ericson


Hadde aldri syklet Cykelvasan før, og i går var det dags att debutera.
Cykelvasan er noe i nærheten av Grenserittet karaktermessig, men mer grussti og mindre grusvei. Litt flatere, og enda høyere fart.
En heller tvilsom startordning gjorde av Helios DBS gutta starta bak 50-60 stykker. Løypa starter med en kilometer lang bakke. Kjørte oss greit opp i en ok posisjon på toppen, og lå godt innpakket der. Det er bestandig en haug med nisser som vil prøve å presse seg fram på kanten av veien. Men de fleste tenker ikke på at en grusvei virkelig har (rulle)grus, og at veien bestandig kuver. Det vil si at disse forsøkene på å komme seg fram ofte ender i grøfta. Slik var det også på veg ut fra Sälen.
Første kritiske punkt var i følge kjentmenn Mongsbodarna. Veien går over i litt smal grussti, og det blir trangt. Lett å falle av. Det har en lei tendens til å skje for meg, og det skjedde nå også. Kjempet virkelig hardt for å komme opp igjen, men teten kjørte vanvittig fort ut på asfalten etter grusstien. Jeg kjørte fra de jeg lå sammen med, plukket 4-5 mann som hadde falt av teten, men nærmet meg ikke nok til å få kontakt med halen av tetfeltet. Rittet var på en måte over...
Det er å være med teten som teller i slike ritt. Og jeg satt der og var ganske skuffa. Men var rett og slett ikke god nok. Etter å ha sikra meg at gruppa vår ikke kom til å nærme seg tetpulja, tok jeg en god del jobb i pulje to, og håpet at noen skulle dette av teten, slik at vi kunne ta dem igjen. Det ble dessverre ikke mange som gjorde det, og vår 9 mann stor gruppe spurtet om plassene fra 12-20. Jeg ble nr 16.
En som derimot var god nok var Anders. Han klarte akkurat å klore seg med teten opp asfaltbakken etter Mongsbodarna. Og etter super kjøring som eneste nordmann sammen med tetgruppa ble han spyttet først inn på oppløpet. Da var nok dessverre det meste av kruttet oppbrukt, og Anders havnet på 11. plass. God plassering og stas med beste nordmann, men såklart skuffende for han personlig å glippe podieplassen med en halv hjullengde. Det er 10 premier og podieplasser i Mora...

En liten debrief på togskinnen måtte til for å konstatere at toget gikk


lørdag 10. august 2013

3. plass i Sykkelenern. Ting kommer seg for hver helg:)



Sykkelenern Oppdal
70 km
Tid: 2.31.30
3. plass, 56 sek bak vinner Ola Kjøren


Vi dro til Oppdal for å prøve å kapre tronen fra Enernchampion Ola Kjøren. Vi var ikke så langt unna, men fikk stryk da det gjaldt som mest...
Sykkelenern er Trøndelags største terrengsykkelritt. Det er derfor litt prestisje i å vinne dette rittet. Løypa passer i utgangspunktet Helios DBS Racing Team ganske bra. Lang tung stigning i starten. Det er i slike bakker vi har vår største forse. Lagets kanskje beste klatrer valgte å dra på til Norefjell med familien, men Anders og jeg gjorde en ok jobb.
Ut fra start ble det kjørt ganske så rolig fram til Driva. Her krysses E6, og 20 km stigning opp Vinstradalen venter. Litt oppi bakken satte Anders og jeg litt fart, og byttet på å dra. Vi ble snart 4 i tet, og etter hvert 3 stk da Henrik Kippernes måtte slippe på en kul. Eirik i pulje to. Vi toget oppover dalen med regjerende champ Ola Kjøren på hjul. Hadde kanskje håpet å få kjørt han av også, men jeg hadde i hvertfall ikke krefter til det i dag. Etterhvert ble det 10-15 sek mellom Anders og meg. Ola på mitt hjul. Luka holdt seg jevn opp hele dalen. Skjønte ikke helt hvorfor Anders ville splitte oss. Kunne nok fått gjort en bedre jobb med å Mørne Ola hvis vi hadde jobbet sammen.
Inn i terrengpartiet på toppen ledet Anders fortsatt med 15 sek. Ut av terrengpartiet ledet Ola med ca 30 sek. Gutta fra Helios DBS "lista" seg ned for ikke å få hull på ballongdekka. Ola så en mulighet, og kjørte på. Vi måtte jobbe ganske så hardt for å ta han igjen.
I de siste stigningene før den lange nedkjøringen var Ola innkjørt, og Anders og jeg støtet noen ganger hver. Ola klarte å ta hjulet hver gang. F...! Skjønte vel på toppen at nå kom vi til å møte vår overmann nedover. Og det stemte. To svinger, og Ola Kjøren var borte. GPS'en min viste 89,9 km/t som maks fart. Ola sin viste 95-96 et sted. Jeg hadde ikke turt å kjøre fortere...
Anders og jeg klarte aldri å ta igjen Ola. Det ble derfor spurt om andre- og tredjeplassen. Den tok Anders ganske greit.
Eirik slet litt med å holde tempoet opp bakken, og da han røk på ikke mindre enn 3 punkteringer, ble siste del av rittet en treningstur. Kanskje ikke helt hans type terreng med så mye motbakke. Tror junior sitter bedre med fra Sälen til Mora neste helg:)
Etter en dårlig sommer kjennes det nå ut som om lysten, og kanskje formen er på tur litt tilbake. Det har tæret litt på å bare stange hodet i veggen med dårlige bihuler og meget moderate resultater hele sommeren. Neste post på programmet er et kjør uten like i Vasan neste helg. Håper å henge med litt bedre der enn på Grenserittet forrige helg:)

søndag 4. august 2013

Grenserittet: Havna på halen og datt av

Ble liggende i et vakum og klarte aldri å komme meg opp igjen. (Foto:Sykkelritt fotografen)


Grenserittet
80 km
Tid: 2.30.35
Nr 15, 4.10 etter vinner Mathias Wengelin


Varmt, klamt, 20 varmegrader og nydelig sykkelvær i Strømstad kl 0830 i går.
Grenserittet er et av de tre store grusrittene og massemønstringene i løpet av sesongen. Og det teller selvfølgelig mye å gjøre det bra der. Dette er det første av to ritt hvor nordmennene møter svenskene. De siste årene har det vært litt for mange svenske seire. I år var den svenske kontigenten kanskje sterkere enn noen gang. Og det ble firedobbelt svensk... Haff...
Formen har ikke vært helt på topp den siste tiden, og jeg var spent på om jeg ville klare å henge med de fremste. Merket fort at farten var mer enn høy nok, og ble liggende bak og dingle. Dette er nesten tyngre enn å ligge foran i jevnere fart. Blir mye rykk, napp og trekkspilleffekt.
Over partiet med svaberg etter ca 30 km datt Anders og jeg litt av, men klarte å kjøre oss opp igjen. Det samme skjedde opp den bratte og løse grusbakken rett etterpå. Da var det bare jeg som klarte å klore meg fast. Sammen med Eirik lå jeg og dingla bak på feltet. Og ut fra et terrengparti ble det ei luke på 50 meter som jeg aldri klarte å tette. Lå på stålet for å komme meg opp igjen i ca 20 minutter, men klarte det ikke. Eirik gikk tom for krefter etter hvert og måtte slippe hjulet mitt. Ble derfor liggende med de to andre gutta på bilde og kjøre inn til mål. Ble til slutt nr 15. Ikke ille, men hadde håpet å forbedre 10. plassen fra i fjor. Eirik nr 17 og Anders nr 21.
Nå kommer Sykkelenern, Vasan og Birken på løpende bånd. Jeg håper at jeg klarer få til de tingene som gjør at formen stiger et par-tre hakk. Det viktigste punktet tror jeg er konkurransekjøring i høy fart. Merket at jeg jeg slet litt med tempoet på flatene.

søndag 28. juli 2013

NC maraton Furusjøen: Norges hardeste maratonritt

NC XCM Furusjøen
Tid:4.25.01
15. plass, ca 24 min etter vinner Carl Fredrik Hagen.


Lite aktivitet på bloggen i det siste. Har vel sammenheng med at ting har gått litt trått.
Etter Trysilrittet første helga i juli ble jeg skikkelig forkjøla. Trodde jeg hadde kommet meg til norgescupen i Molde midt i juli, men endte med å reise dit for å få bihulebetennelse...
Har vel strengt tatt ikke prestert noen ting i år. Det er litt frustrerende når målet er å kjempe i toppen. Har vært alt for mye sjuk, og ellers har jeg punktert i de rittene hvor kroppen har fungert. Det må rett og slett tas grep på begge fronter...

Den siste uka har jeg kommet i gang med trening igjen. Har derfor lagt ned noen treningstimer rettet mot høstens ritt. Og kan vel ikke si at jeg reiste til Kvamsfjellet og Furusjøen med friske bein. Men hadde veldig lyst til å se løypa som skal være neste års NM maraton, og som hadde fått ord på seg for å være av det harde slaget. Ryktene stemte; hardeste rittet i Norge!

Kjente ut fra start at jeg måtte finne mitt eget tempo. Løypa hadde en del stigning i starten. Jeg jobbet jevnt og lå ca på 8-9. plass etter en time.  Synes farten var behagelig, og tenkte at jeg skal ha godt med krefter til den heftige stigningen opp fra Kvam litt over halvveis.
Men så skjer det som har skjedd litt for ofte i år.... Kutt i sideveggen av dekket og punktering. Helvete! Guffa ville ikke helt tette kuttet, og jeg må inn med en slange. Ser tetfeltet forsvinne og motivasjonen synker. Ser at jeg har tapt 7-8 minutter, og at en god plassering forsvinner i det fjerne. Bestemmer meg for å fortsette og jobbe, da det er langt igjen, og mye å gjøre på. Ned til Kvam punger jeg en gang til. Nå er i hvertfall topp 10 urealistisk.
Kjører ok opp bakken fra Kvam og siste del av løypa inn mot mål. 15. plass med to punkteringer og slitne bein. Ikke mye å skryte av. Men i hvertfall en ok start på høsten med tanke på egen form og følelse.

Løypetraseen på Kvamsfjellet var som nevt av det tøffe slaget. 76 km, 2600 høydemeter, og mye sti. I tillegg til mye stein! Veldig mye morsom sti, men også mye knot, risting og slag. Nesten litt mye for meg. Nedkjøringa til Kvam var heftig. Litt på kanten nesten. Gikk greit nå på tørt føre, men stiller meg skeptisk til å kjøre ned der i regnvær.  Men gleder meg uansett til NM neste år:)

søndag 7. juli 2013

To løyperekorder og utdrikningslag i Trysil:)

Småtamt forsøk på å kjøre på bakhjulet over mål i Topprittet (Foto Olve Norderhaug)


Ei begivenhetsrik uke og helg nærmer seg slutten. Slitsomt, men mye moro og:)

Fra søndag til torsdag var jeg på jobb som trener for Nord-Østerdal unge lovende skiskyttere. Forflytningssamling sto på programmet. Vi (de) sveipet over de høyeste fjelltoppene i regionen, og fikk virkelig prøvd seg litt. For meg selv ble det nok mest bilkjøring, men det er slik det skal være. Rakk å være såpass mye ute og stresse så mye at forkjølelsen kom snikende.

På vei ned til Trysil for sykkelritt og utdrikningslag fredag ble jeg utrolig sår i halsen. Vurderte å snu halvveis, men etter å ha tenkt litt, slo det meg at kroppen som oftest funker den første dagen av en forkjølelse. Bestemte  meg for å gi litt f..., og kjøre Topprittet. Så fikk resten av helga bli som den ville bli.
Topprittet i Trysil går fra sentrum og opp til toppen av Trysilfjellet. 13 km og 900 høydemeter. Eirik og jeg stilte på startstreken. Jeg brukte 44:08, og satte løyperekord med ca 3 minutter. Eirik ble nr 3, rett bak andreplassen. Kroppen funket merkelig nok bra, og jeg kjørte sånn passe kontrollert opp, uten å gå helt i kjelleren. Rulla ned og koste oss i hotellrestauranten med en pizza. Tenkte vel at nå blir morgendagen i senga...



Lørdag morgen var jeg minst like sår i halsen, og snørrete i tillegg. Men kroppen ellers virket ok. Etter en del år med trening kjenner jeg beina mine såpass godt at jeg kan si mye om tilstanden bare ved å gå opp trappa. Bestemte meg nok en gang for å gi litt f... og kjøre ritt. Vanligvis ville jeg tenkt at dette var galskap, og dratt hjem. Men ettersom det var 20 varmegrader og vi hadde betalt for hele helga, satte jeg meg på sykkelen. Anders har etter Bukkerittet forrige helg slitt med mageproblemer og sprutbæsj. Men også han bestemte seg for å stille til start. Vi var derfor to stk halvskrale fra laget som stilte til start.
Nok en gang viste det seg at kroppen funket. Etter en rolig start med kjøring i stort felt, satte Anders fart i en slak grusbakke, og jeg fortsatte kjøret over toppen. Vi ble fort 5 stk i en tetgruppe. Bekkemoen og Lien datt av i den bratte kneika før første terrengparti. Lierhagen, Anders og jeg ble sittende i teten og banket på videre. Trioen samarbeidet godt, og vi følte oss etter hvert trygge på at ingen ville ta oss igjen. Lierhagen hadde valgt stiv gaffel for dagen, og det ble hans bane. Skjønner ikke helt hvorfor folk velger det ... I den herlige nedkjøringen mot Jordet røk Lierhagen på en punktering, og var ute av det. Anders og jeg jobbet som alltid godt sammen, og skjønte vi ville komme først til mål. Da det var 5 km igjen foreslo jeg at vi skulle dele seieren, evt at Anders fikk prøve seg om han ville. Skjønte at jeg ikke hadde krefter til å kjøre fra. Anders svarte at delt seier var helt greit. Vi rullet derfor sammen over mål til delt seier. Helt greit:)

Dobbeltseier til Helios DBS, og snuten vel i mål og overrasket med utdrikningslag
  Som den betrodde mannen han er, har Anders fått oppdraget med å være forlover for kompis Lars Andreas Kvisle. Planen var derfor at "snuten" skulle overraskes med utdrikningslag etter rittet. Stig Erik, en annen kompis, hadde hele våren jobbet med å motivere Lars Andreas til å stille i rittet.
Derfor bar det rett fra premieutdeling, via pizzalunsj og ut i bushen for aktiviteter som paintball, stampbading og grilling. Godt lag som endte i en real runde på Trysils eneste åpne bule.

Grilling og läsk ved Trysilelva


Snuten overlevde kvelden, og etter en god hotellfrokost rullet vi hjem til Tynset.